Arbeidsrett

Enhver arbeidstvist har sin unike sammensetting av ulike synspunkter, arbeidsavtaledetaljer og arbeidsrettsforhold. Det er derfor å anbefale å benytte seg av erfaren advokathjelp når en tvist oppstår. En arbeidsavtale i seg selv er ikke en garanti mot at det oppstår konflikt rundt arbeidsforhold, det være seg oppsigelse eller andre rettigheter og plikter du har i din personlige arbeidsavtale. I tillegg kommer den enkelte arbeidstakers instruks samt tariffavtaler eller andre særavtaler inn når det oppstår uenigheter.

Les mer om tvisteløsning.

Arbeidsmiljølov

Sentralt i spørsmål rundt arbeidstvister står naturligvis arbeidsmiljøloven fra 17.06.2005. Stortinget har med virkning fra 1/7-2015 vedtatt en del mindre, men betydningsfulle, endringer i arbeidsmiljøloven. Blant endringene er nye regler for aldersgrenser, nye regler om midlertidige ansettelser, og nye straffebestemmelser. I tillegg er det også innført nye regler for tillatt gjennomsnittlig arbeidstid og nye regler for tillatt overtid.

Usaklig oppsigelse

Det mest vanlige konfliktområdet gjelder oppsigelse av arbeidsforhold der oppsagte arbeidstaker føler å ha blitt oppsagt på usaklig grunnlag. Du bør stille en rekke spørsmål i tilfelle der du mottar en oppsigelse fra arbeidsgiver:

På hvilket grunnlag gis en oppsigelse?
Hvilke formelle krav må oppfylles?
Hvilke rettigheter har du?
Hvordan gå frem juridisk for å utfordre avgjørelsen?
Kan du få erstatning?
Brudd på arbeidsavtalen ligger gjerne til grunn for en oppsigelse. Arbeidsgiver har definert arbeidstid, arbeidsoppgaver og andre plikter. Misligholdelse av en eller flere av disse punktene kan være saklig grunn for oppsigelse. Dessuten har arbeidsgiver rett til å si opp ansatte ved nødvendig omstilling og nedbemanning. Formelt sett er det kun skriftlig oppsigelse som er gyldig. Videre har arbeidsgiver plikt til å opplyse deg om dine rettigheter: du kan kreve forhandlinger eller evt. gå til søksmål og du har rett til å bli i stillingen så lenge det ikke er konkludert i forhold til dette. Arbeidsgiver må dessuten opplyse om hvilke frister som gjelder for å stille spørsmål med oppsigelsens validitet. Hvis de formelle kravene ikke er overholdt eller oppsigelsen skulle vise seg å være usaklig har du rett til erstatning. En usaklig oppsigelse kan f.eks. være oppsigelse pga. sykdom også i tilfeller der en har vært syk mer enn et år så fremt ikke arbeidsgiver kan dokumentere omfattende tiltak for tilrettelegging. Kontakt advokat om du har mistanke om at det er blitt begått feil i prosessen eller oppsigelse er gjort på feil grunnlag.

Erstatning ved oppsigelse

Om en oppsigelse dømmes ugyldig ved en rettsinstans har du krav på gjeninnsettelse i stillingen samt erstatning for økonomiske tap og oppreisning. Ved saklig grunn til oppsigelse kan det, i enkelte tilfeller, også foreligge grunn til å søke erstatning. For å søke om erstatning i forbindelse med en saklig oppsigelse må det kunne påvises at arbeidstaker er å bebreide for situasjonen. Man kan da stille arbeidsgiver til ansvar for økonomiske tap lidd som direkte følge av oppsigelsen. Både ved erstatningssøksmål relatert til saklig og usaklig oppsigelse gjelder de samme kriterier for utmåling av erstatning.

Økonomisk tap (tapte lønnsinntekter)
Framtidig økonomisk tap – om du har reduserte muligheter til å komme deg i jobb igjen som følge av oppsigelse
Arbeidsgivers opptreden – i hvilken grad en arbeidsgiver har medvirket til at du ble oppsagt – saklig eller usaklig, har stor betydning for vurdering av erstatningskrav.
Du kan dermed kreve erstatning for de lønnsinntektene du har gått glipp av siden du måtte fratre stillingen og du kan kreve dekket et framtidig tap av inntekter. Dette gjelder situasjoner der det er vanskelig å få ny ansettelse pga. et trangt arbeidsmarked eller pga. skade på din profesjonelle integritet som følge av en oppsigelsessak.