Tusen tusen takk for en helt fantastisk hyggelig mail!
Hei Bjørn!
Lenge siden sist.
Jeg vet ikke helt hvordan saken står i forhold til ung ufør, men det har skjedd en del i det siste som gjør at jeg nok tror vi må droppe kravet.
Jeg har sluttet i min forrige jobb, jeg jobber nå som resepsjonist. Det er en 50 % stilling, men jeg skal prøve meg i en 100 % stilling. Det er noe jeg er optimistisk til.
I tillegg så ble jeg ansatt i Kriminalomsorgen i fengselet i sommer, og jobber der som vikar. Målet er å ta fengselsskolen men det er avdekket et brudd og to prolapser i ryggen, så jeg må bruke litt tid for å se om jeg kan trene meg opp. Jeg har kiropraktor og fysioterapeut/PT som hjelper meg med det.
Når vi var i forhandlinger vedrørende erstatningsutbetalingen så spurte du meg hva jeg så for meg for fremtiden. At dersom jeg så for meg at jeg på sikt ville klare å jobbe mer eller ta utdanning, så burde jeg ta tilbudet.
Det er vel litt der jeg er nå.
Jeg har innsett at uføregraden min nok er satt med utgangspunkt i den forrige jobben min, og at jeg nå ser at jeg helt klart har en større arbeidskapasitet enn jeg først trodde. Plagene mine er fortsatt til stede, men jeg har en helt annen arbeidsbelastning, noe som gjør at plagene ikke er like framtredende. Jeg kan fint leve med det.
Jeg føler jeg er for ung til å innfinne meg med at jeg er ufør og ikke strekke meg etter noe mer.
Om det blir den ene eller den andre jobben vil tiden vise, de er begge jobber som har en arbeidsbelastning jeg mestrer.
Jeg beklager hvis jeg har pålagt deg mye unødvendig arbeid i forbindelse med kravet! Jeg hadde vel kanskje ikke trodd at jeg ville klare å jobbe mer, at livet mitt var satt.
Om jeg ikke har sagt det før, så må jeg få si det nå;
Tusen takk Bjørn!
Tusen takk for at du tok en ung jentes frustrasjon på alvor!
Tusen takk for all hjelp, støtte og veiledning!
Tusen takk for din tid!
Uten deg og din hjelp har jeg ikke vært der jeg er i dag! Jeg skylder deg alt!